LES MER: LEDELSESPROGRAMMET
Ledelsesprogrammet gir deg innsikt, kunnskap og ferdigheter for utvikling av eget lederskap.
Er bærekraft og beredskap bare en utgift?
Robusthet er en ny forretningsmulighet.
STRATEGISK BÆREKRAFT OG BEREDSKAP:
Slik gjør du usikkerhet til en konkurransefordel
Mange ledere ser fortsatt bærekraft og beredskap som en kostnad. De som har begynt å integrere dette i forretningsmodellen kan få en konkurransefordel.
Av: Ove Sjøstrøm Foto: Helge Skodvin/NHH
Verden endrer seg raskere enn de fleste strategidokumenter. Leverandørkjeder brister, toll innføres nærmest over natten og geopolitisk uro treffer bunnlinjen direkte. For ledere er ikke lenger spørsmålet om planen ryker, men hva virksomheten gjør når det skjer.
– Beredskap er en ny, framtredende dimensjon i hele bærekraftsfeltet. Den tar mer og mer plass i ordskiftet, sier Sveinung Jørgensen, programleder for emnet Strategisk bærekraft og beredskap ved NHH Executive.
Sammen med medprogramleder Lars Jacob Tynes Pedersen kobler han to felt som næringslivet ofte holder adskilt: bærekraft og beredskap.
– På overflaten virker de adskilte. Men beredskap er bærekraft i sanntid, sier Jørgensen.
Ikke en kostnad
For virksomheter som tenker riktig, er ikke robusthet bare en forsikring som koster penger. Det kan være noe du tjener på. Jørgensen henter et eksempel fra Helsinki, som har bygget over 5000 tilfluktsrom.
– De har bygd en hel by under byen med store arealer der barn og unge driver idrett og kultur. Noen har forretningsmodeller knyttet til å tilby tjenestene og betaler samtidig for å holde tilfluktsrommene i stand. Det er beredskap for noe som kanskje ligger langt fram i tid og en strategi på samme tid, sier han.
Poenget er at robusthet og verdiskaping ikke trenger å være motsetninger. Bygger du beredskap inn i måten du driver på, blir den en del av tilbudet, ikke en utgiftspost.
OSLO: Undervisningen og samlingene foregår på NHH-campus Oslo.
Et hav av sårbarheter
Hvor utsatt en virksomhet faktisk er, blir tydelig når Pedersen trekker fram havbruket, et felt de to har jobbet tett med gjennom prosjektet «Beredskap i det blå».
– Hvor lett ville det ikke være for en aktør med dårlige hensikter å sende en undervannsdrone inn, klippe hull i en not og slippe ut hundretusener av oppdrettslaks? Eller kappe fôrtilførselen? Samtidig er næringen helt avhengig av å importere enorme mengder fôr, sier han.
Da de to NHH-forskerne samlet sjømataktører til møte i Bergen, ble det fullt hus, langt flere enn arrangørene var vant til. Signalet var tydelig: En hel næring er i ferd med å våkne til hva leveringssikkerhet og matberedskap er verdt.
– Spørsmålet er hvor sårbarhetene i din egen verdikjede ligger, og hvor du trenger en ekstra sikring, sier Pedersen.
STRATEGISK BÆREKRAFT: Programlederne Lars Jacob Tynes Pedersen og Sveinung Jørgensen gir deg verktøyene du trenger for å lage business av bærekraft og beredskap. Foto: Helge Skodvin
Avveiningen ingen slipper unna
Samtidig advarer Pedersen mot å overdrive. Beredskap koster og kan ikke kjøpes for enhver pris.
– Vi lærte en gang at i framtiden ville det bare finnes to typer bedrifter: de som var just-in-time og de som var konkurs. I dag har den logikken sprukket. Men det er en avveining mellom effektivitet, robusthet og motstandsdyktighet. Hypereffektiviserer du alt, blir du sårbar. Overinvesterer du i beredskap, går det ut over bunnlinjen, sier han.
Fakta: Tre måter robusthet blir butikk
- Bygg det inn i driften: I Helsinki driver bedrifter idrett og kultur i tilfluktsrom og finansierer beredskapen gjennom egen virksomhet. Også på Gjøvik finnes svømme- og ishall under bakken.
- Mobiliser med næringen: Gjennom «Beredskap i det blå» samler havbruks- og sjømataktører seg om leveringssikkerhet og matberedskap. De som er tidlig ute, tar et forsprang.
- Gjør sirkulærøkonomi til sikring: Gjenbruk, reparasjon og smart selvforsyning kutter kostnader og gir tilgang på ressurser du ellers ville kastet. Sirkulærøkonomi er beredskap.
- Dette lærer du:
- Å integrere bærekraft i styring, strategi og beslutninger
- Å bruke bærekraft som drivkraft for innovasjon og forbedring
- Å forstå og håndtere risiko knyttet til klima, digitalisering og geopolitikk
- Å styrke beredskap og robusthet i organisasjonen
- Å samarbeide på tvers av verdikjeder og sektorer for å håndtere usikkerhet
Det er nettopp denne balansen emnet «Strategisk bærekraft og beredskap» trener deltakerne i: å se hvor i strategien og driften virksomheten faktisk trenger en ekstra sikring og hvor den ikke gjør det.
– Og det er ikke grunnleggende selvberging det handler om, understreker Jørgensen.
– Det er naivt å tro at beredskap bare betyr lokalprodusert og selvforsyning. Vi lever i en verden som henger sammen med fôr, med eksport, med handelsavtaler og sikkerhetsavtaler, sier han.
Kompetansen styret lytter til
For den enkelte leder er gevinsten konkret og personlig. Pedersen ser den samme effekten hos tidligere deltakere:
– Det de tar med seg tilbake er ikke bare et nytt vokabular, det er en evne til å lede beslutninger som styret faktisk lytter til. Vi jobber praksisnært, med problemstillinger fra deltakernes egen virksomhet på Campus Oslo, slik at det de lærer en torsdag kan brukes på et ledermøte mandagen etter, sier han.
Hva du får igjen
Bærekraft er ifølge Pedersen både en ryddejobb og forberedelser. Det er det siste som nå avgjør hvem som står støtt når det smeller. Jørgensen oppsummerer hva slags kompetanse det krever:
– Det handler om å gjøre bærekraft og beredskap til en strategisk innsats du også kan tjene penger på, uansett om du sitter i privat, offentlig eller frivillig sektor.
Video: Anita Vedå/Smau media
