– Brukeren må stå i sentrum

– Brukeren står i sentrum i Design Thinking. Det er en tankegang jeg kjenner godt igjen fra hverdagen min som fysioterapeut, sier Shandell Marie Sletten Tellevik.

Til daglig jobber hun i kommunal helsesektor, tett på brukerne av helsetjenester. Det var her interessen for digitale tjenester begynte å vokse. Det var også her hun fant ut at hun trengte et nytt sett med verktøy.

Fra hjemmebesøk til systemnivå

Som fysioterapeut er hun vant til å sette brukeren i sentrum. Det er i møtene med eldre, syke og pårørende hun har formet sitt blikk for tjenesteutvikling.

– Ofte er jeg den som er tettest på pasientene når de kommer hjem med et lavere funksjonsnivå enn det de hadde før. Hverdagen er fullstendig endret, og hjemmet må gjerne tilrettelegges.

Fra hjemmebesøk til systemnivå

Som fysioterapeut er hun vant til å sette brukeren i sentrum. Det er i møtene med eldre, syke og pårørende hun har formet sitt blikk for tjenesteutvikling.

– Ofte er jeg den som er tettest på pasientene når de kommer hjem med et lavere funksjonsnivå enn det de hadde før. Hverdagen er fullstendig endret, og hjemmet må gjerne tilrettelegges.

Det var også derfor hun valgte å søke seg til NHH Executive.

– Jeg hadde fått en stadig sterkere interesse for digitalisering inn mot helse. Hvordan kunne jeg bevege meg dit uten å måtte ta en hel IT-utdanning? Da dukket NHHs Executive-programmer opp som et veldig fint alternativ.

En metode for nyskapning

Design Thinking – fra innsikt til lønnsom innovasjon tilbys ved NHH Executive Campus Oslo. Studiet går over tre samlinger i Drammensveien og gir studiepoeng på masternivå. Undervisningen er casebasert, med prosjekter knyttet til reelle problemstillinger i norske virksomheter.

– Hva er Design Thinking?

– Design Thinking har som formål å skape noe nytt. Metoden gir et trygt rammeverk for å gå framover uten å være bundet av fortidens løsninger. Det er en praktisk metode for innovasjon, sier Lars Petter Aase, programleder for Design Thinking hos NHH Executive.

– Denne tilnærmingen til problemløsning passer i alle bransjer og virksomheter som driver med en eller annen form for innovasjon, understreker han.Med seg på programmet har Aase tidligere student og designer Håvard Legreid som mentor for studentene.

– Hvorfor skal man lære Design Thinking?

 – For meg er det først og fremst et tankesett, en kreativ måte å tenke på for å løse problemer. Men det fungerer også som en rettesnor for hvordan du møter utfordringer i prosjekter, sier Legreid og fortsetter:

 – Dette er en metode som gjør en organisasjon i stand til å tenke som designere.

Tverrfaglig læring

Studentene jobber tverrfaglig i grupper med reelle caser fra ulike virksomheter. Tellevik jobbet blant annet sammen med deltakere fra bank, finans, teknologi og ledelse.

 – Det skapte veldig gode samtaler og diskusjoner. Samtidig opplevde jeg at vi var like i selve metodikken. Det var kjempenyttig.

Det tverrfaglige er nettopp det hun trekker fram som særegent for NHH Executive. Interessen for både brukerorientering og digitalisering har drevet Tellevik videre. Parallelt med Design Thinking tok hun Digitaliseringsledelse hos NHH Executive, og om kort tid leverer hun en masteroppgave i ledelse.

 – Når jeg først bestemte meg, satset jeg alt, sier hun og smiler.

Tellevik mener intensiteten i Design Thinking-studiet er en del av nytteverdien.

– Vi fikk virkelig kjenne på kroppen og hodet hvordan dette fungerer. Det var mye arbeid, men jeg storkoste meg fra start til slutt.

– Du ville aldri fått den samme forståelsen for metodikken ved bare å gå på et ukekurs.

En metode for nyskapning

I masteroppgaven undersøker Tellevik hvordan digital kompetanse blant helsepersonell påvirkes når KI-verktøy innføres i klinisk praksis. Erfaringene fra Design Thinking preger arbeidsmåten.

– Brukergrensesnittene er moderne og enkle å bruke. Men selve teknologien krever mer vurdering og forståelse enn man kanskje skulle tro, sier hun.

Hun mener helsesektoren trenger den brukerorienterte tankegangen mer enn noen gang.

– Historisk sett har vi innført tjenester og verktøy som egentlig ikke har dekket behovene til helsepersonell og pasientene godt nok. Den brukerorienterte tankegangen bør benyttes i all utvikling vi gjør, både av tjenester og digitale løsninger.

En metode for nyskapning

Et perspektiv hun savner i debatten, er hva eldre selv kan bidra med.

– Vi snakker mye om eldrebølgen, om at vi får flere eldre og flere syke. Men de eldre i dag har jo aldri vært så ressurssterke som de er nå. Spørsmålet er hvordan vi kan utnytte de ressursene til å hjelpe dem til å leve gode liv videre.

– Noen råd til kommende studenter?

– Hvis du vurderer det, så bare gå for det! Velg fagemner som treffer dine interesser, og bruk den nye kunnskapen aktivt inn i jobben.

Bli med på en liten omvisning. Se video!