Tar du beslutninger på autopilot?

– Antall år i en jobb har overraskende svak sammenheng med hvor gode beslutninger du faktisk tar, sier Hallgeir Sjåstad, programleder og foreleser hos NHH Executive. Han er også professor i psykologi og ledelse ved NHH.

Det høres kanskje provoserende ut for den som har stått lenge i lederrollen. Men poenget er ikke at erfaring er verdiløst. Poenget er hva du gjør med denne erfaringen for å bli bedre, understreker Sjåstad.

– Og hva vi kan lære av forskningsbasert kunnskap om de store sammenhengene. I sum er dette et felles kjennetegn for de beste beslutningstakerne: Evnen til å omsette erfaring til faktisk læring, fortsetter han.

Verktøy 1: Behandle magefølelsen som et første forslag

De fleste store beslutninger starter med en magefølelse. Du møter en jobbsøker og kjenner umiddelbart at dette er feil person. Eller du ser en strategi og tenker: Dette er veien.

Sjåstad er ikke imot å lytte til magefølelsen. Han er imot å la den få siste ord.

Verktøyet han foreslår er enkelt, men endrer mye. Det gjør magefølelsen testbar.

– Si at magefølelsen sier at vi bør gå for alternativ A. Det kan godt hende det er lurt. Men la oss vente litt og undersøke alternativene først. Når folk åpner opp prosessen på den måten, oppdager de ofte bedre løsninger de ikke var klar over bare minutter tidligere.

Verktøy 2: Kjenn igjen de tre vanligste fellene

Når vi stoler for mye på intuisjonen, går vi i visse beslutningsfeller. Sjåstad trekker fram tre.

Bekreftelsesfellen er den vanligste.

Når vi først har bestemt oss, leter vi aktivt etter informasjon som passer og overser eller bortforklarer alt som ikke gjør det.

Overoptimisme er den neste. Vi planlegger ut fra en ideell verden som sjelden inntreffer.

– Selv når vi tror vi er realistiske, legger vi egentlig et bestefall-scenario til grunn. Det mest kjente eksemplet er planleggingsfellen. Nesten alt vi gjør, tar lengre tid og koster mer enn vi tror på forhånd. Det har vel knapt blitt arrangert et OL som havnet i nærheten av opprinnelig budsjett, sier han.

Kortsiktighet er den tredje.

Vi overvurderer verdien av det vi kan få nå, og nedvurderer det som kommer senere, selv når den langsiktige gevinsten er klart størst.

– Det ser vi igjen overalt, fra manglende klimaomstilling til organisasjoner som vet de må endre seg i møte med ny teknologi, men skyver det foran seg fordi det fortsatt fungerer greit nok. Inntil det ikke lenger fungerer, sier Sjåstad.

Verktøy 3: Veksle bevisst mellom åpenhet og kritisk tenkning

Gode beslutningstakere mestrer to ting som ser ut som motsetninger: åpenhet for nye ideer, og kritisk tenkning som setter dem på prøve.

Et konkret grep en ledergruppe kan ta i bruk, er «djevelens advokat»-øvelsen: Alle rundt bordet tar én runde hver, der de får i oppgave å stille best mulige kritiske spørsmål utenfra.

– Du kan fortsatt lande på den løsningen du startet med. Men da har du i det minste blitt oppmerksom på alternativene og gitt de en rettferdig sjanse. Og noen ganger endrer faktisk folk mening, når de ser at det finnes noe bedre.

Fra individ til organisasjon

Den siste delen handler om å løfte blikket fra deg selv til laget rundt deg.

– En viktig del av lederrollen er å legge til rette for at kollegaene dine også blir gode beslutningstakere. Beslutningene som tas nedover i organisasjonen i det daglige, er i sum minst like viktige som dem som tas på toppen, sier Sjåstad.

Det krever en kultur som kombinerer åpenhet, kritisk tenkning og ærlig tilbakemelding.

– Ingen er hevet over dette. Jeg er psykolog og forsker på det, og jeg går i de samme fellene selv. Men det er mulig å redusere sin egen sårbarhet hvis man faktisk øver, sier han.

På det nye emnet «Bedre beslutninger» bidrar både Sjåstad og andre ledende fagpersoner med spisskompetanse innen blant annet beslutningstaking, kreativitet, scenarioplanlegging, rekrutteringsprosesser, teamutvikling, motivasjon, livskvalitet og ledelse.

Undervisningen er samlingsbasert i Bergen, der om lag halvparten er forelesninger og resten er gruppediskusjon og casearbeid for å omsette teori til praksis.

– Det man lærer, skal kunne brukes med en gang. Tanken er at en problemstilling du tar opp på en samling, kan du ta med videre til jobbhverdagen din på direkten, sier Sjåstad.