Klarer du å se hvor gevinstene skal hentes?
STYREPROGRAMMET: KI OG STYRET
– Styret må ha like mye trykk på måling som på entusiasme
Kunstig intelligens står på agendaen i mange styrerom, men få kan svare på hva satsingen faktisk gir tilbake. Styreprogrammet gir deg kunnskapen du trenger for å skille hype fra styrbar verdiskaping.
Av: Ove Sjøstrøm Foto: Joakim S. Enger
– Hvor mange ansatte er vi om fem år hvis vi virkelig satser på kunstig intelligens (KI)? Du må være åpen og ærlig nok til å si at du ikke vet, samtidig som du hele tiden søker å ta ut effektiviseringsgevinstene, sier Rune Bjerke.
Han er NHHs første Adjunct Executive in Residence, tidligere konsernsjef i DNB og kursholder på Styreprogrammet hos NHH Executive. Med styreverv i selskaper som Norsk Hydro og Wallenius Wilhelmsen kjenner han avstanden mellom det operative og styrebordet godt.

– Noen er drevet av nysgjerrighet og sterkt engasjement. Andre sier at det ikke er så mye å hente innenfor akkurat deres bransje.
Bjerke opplever at KI står på dagsordenen i så godt som alle styrene han sitter i. Men motivasjonen varierer kraftig fra selskap til selskap.
– Styret skal ha overoppsyn med både strategi og risikoeksponering. KI treffer begge disse hovedretningene samtidig, sier Eirik Sjåholm Knudsen, NHH-professor og kursholder på Styreprogrammet.
Styret kan ikke delegere bort KI
Kunstig intelligens ikke lenger er noe et styre kan delegere bort til ledelsen og IT-avdelingen. Et motargument er at styret sitter for langt fra det operative til å mene noe om KI. Den innsigelsen holder ikke lenger vann.

– For at styret skal kunne følge opp strategi og risiko, må det kunne stille gode spørsmål om de strategiske implikasjonene og veivalgene. Stiller man de riktige spørsmålene? Står man i fare for å utsette noe som skaper større problemer på lengre sikt?
Han peker på at risiko går begge veier.
– Den ene risikoen er at det blir større konsekvenser av å gjøre noe man ikke burde. Men konsekvensene kan bli enda større av å la være å gjøre noe man burde, sier han.
Forskjellen på aktivitet og verdi?
Det Bjerke savner i de fleste KI-presentasjoner, er tallene på baksiden.
– Hvordan måler vi effekten av innsatsen med KI-ambassadører, verktøy, morgenmøter og tech stacks? Hvor mye meravkastning gir det? Hvor mye reduseres kostnadsgraden med? Det å ha like mye fokus på måling som på entusiasme er avgjørende, sier han.
Knudsen beskriver den samme fellen fra et annet ståsted. Mange KI-satsinger ser imponerende ut på papiret, men sier lite om hva de faktisk skaper.
– Det er lett å måle aktivitet. Det vanskelige, og det viktige, er å måle om noe av dette faktisk skaper verdi, sier han.



FORENER KREFTER: Både generalsekretær Reidar Gjærum i Styreinstituttet og NHH Executives direktør Tore Hillestad understreker viktigheten av et kunnskapsbasert forhold til kunstig intelligens. Foto: Joakim S. Enger
Den ærlige samtalen
Bjerke er like direkte på hva målingen fører til.
– Hvis du starter med utgangspunkt i at vi ikke skal bruke mulighetene i KI til å bli færre ansatte, da er vi ikke ærlige. Har du mulighet til å ta ut tjue, tretti, førti prosent effektivitet ved å la systemer utføre oppgaver mennesker gjorde før, og du ikke tar det ut, da gjør du en dårlig jobb, sier han.
Han henter erfaringen fra egen fartstid. Da DNB begynte å ansette robottrenere i 2014, la banken samtidig ned store deler av filialnettet på få år.
– Du starter ikke da med å si at vi ikke kommer til å bli færre ansatte. Å skape virkelighetsforståelse rundt det er styrets og toppledernes oppgave.

STYREPROGRAMMET: Samlingene foregår ved NHH Campus Oslo få minutters gange fra Nationaltheatret stasjon.
Det begynner med mennesker
En vanlig misforståelse er at KI først og fremst handler om å rulle ut ny teknologi. Knudsen snur på det:
– Å lykkes med KI er først en transformasjonsutfordring. Strategi, ledelse og organisasjon kommer først. Teknologien er nummer to, sier han.
For deg som sitter i styret betyr det at de viktigste problemstillingene sjelden er tekniske. De handler om retning, kultur og evnen til å endre måten folk jobber på.
– Teknologien kan åpne for store produktivitetsgevinster. Men det er ledelsen og medarbeiderne som avgjør om gevinstene faktisk blir noe av, understreker han.

FORSKER PÅ KI: – Å lykkes med KI er først en transformasjonsutfordring. Strategi, ledelse og organisasjon kommer først. Teknologien er nummer to, sier Knudsen.
Mulighetsrommet er større enn du tror
Knudsen mener vi systematisk undervurderer hva teknologien kan brukes til.
– Mulighetene er mye større enn vi klarer å se, og begrensningen ligger i vår egen forestillingsverden, sier han.
Det får direkte konsekvenser for hvilke forventninger et styre bør ha til ledelsen.
– Skal vi forvente at organisasjonen blir litt bedre etter at vi har rullet ut et nytt e-postverktøy? Eller skal vi forvente resultater som om selskapet har ansatt tusen nye digitale medarbeidere over en helg? Det er to helt forskjellige historier.
Der nysgjerrigheten mangler, mener Bjerke at styret har en jobb å gjøre.
– Styrets oppgave er å vekke motivasjonen og nysgjerrigheten, og få administrasjonen til å lage et godt KI-narrativ i egen bedrift, sier han.





