Former bruken av kunstig intelligens

– Jeg er utdannet siviløkonom og har drevet med kommuneøkonomi, saksbehandling, systemer og strukturer i mange år. Motivasjonen min var å utfordre meg selv på litt andre ting enn tall og grundige analyser, sier Lars Ludvigsen.

Han leder et lite team som jobber med forbedring og utvikling i utlånsavdelingen i Kommunalbanken.

En øyeåpner

Banken er statens fremste långiver til kommunesektoren, som finansierer alt fra skoler og sykehjem til vann, avløp og annen infrastruktur.

Som del av en bransje som er vant til beslutninger basert på tall og analyser, var Design Thinking en ny måte å tenke på.

– Det var en øyeåpner. Grundigheten i innsikts- og empatifasen overrasket meg. Vi brukte mye tid på å identifisere det faktiske problemet og finne ut hvilke løsninger vi leter etter.

En metode for nyskapning

«Design Thinking: fra innsikt til lønnsom innovasjon» tilbys ved NHH Executive og går over tre samlinger både i Oslo og Bergen. Studiet gir studiepoeng på masternivå, og undervisningen er casebasert med prosjekter knyttet til reelle problemstillinger.

– Design Thinking har som formål å skape noe nytt. Metoden gir et trygt rammeverk for å gå fremover uten å være bundet av fortidens løsninger. Det er en praktisk metode for innovasjon, sier Lars Petter Aase, programleder for Design Thinking ved NHH Executive.

Med seg på programmet har Aase Håvard Legreid, tidligere student og designer, som mentor for studentene.

– For meg er det først og fremst et tankesett, en kreativ måte å tenke på for å løse problemer. Men det fungerer også som en rettesnor for hvordan du møter utfordringer i prosjekter, sier Legreid og fortsetter:

– Dette er en metode som gjør en organisasjon i stand til å tenke som designere.

Treffsikkerhet i en KI-tid

For Ludvigsen ble metoden raskt konkret. I dag leder han et eget program for bruk av kunstig intelligens (KI) i banken, og her bruker han rammeverket aktivt. Et bærende prinsipp i Design Thinking er å starte med behovene, ikke teknologien. Ludvigsen bruker tilnærmingen både mot kunder og internt.

– Akkurat nå er vi i en kundeinnsiktsfase med dybdeintervjuer. Vi graver i hva kundene egentlig mener om oss, sier han og utdyper:

– Vi legger opp til en metodikk hvor vi ikke hopper rett til et produkt vi tror vil fungere. Først spør vi: Hva er egentlig problemet? Hva er målet og hva er suksesskriteriene? Da har vi noe å måle mot når vi begynner å utforme nye tjenester, sier han.

Nettopp dette mener han blir viktigere jo raskere teknologien utvikler seg.

– Med kunstig intelligens er det lett å lage veldig mye, veldig fort. Men klarer du å treffe det folk faktisk vil ha?

I en bank kommer det samtidig krav som setter rammer. I teorien er det mulig å få en prototype i drift ganske raskt.

– Men i banksektoren har vi strenge krav til dokumentasjon og compliance. Vi må kartlegge prosessene og vite hvor dataene er før vi kan gå videre.

Verdt det, også for økonomer

Noen vil mene at Design Thinking er for svevende for «tallmennesker». Ludvigsen var selv litt spent i starten.

– Men når du bruker tid på å finne det som gir reell forretningsverdi, ser du at det er verdt jobben. Det er en modningsprosess i organisasjonen å få alle med på tankesettet, sier han.

Han trekker fram at studiet brukte virkelige oppdrag fra eksterne virksomheter.

– Vi jobbet med reelle caser fra eksterne oppdragsgivere gjennom et helt år. Du må levere, ikke bare gjøre teoretiske øvelser. Det synes jeg var en veldig god måte å lære på.

Plukker fagemner

Anbefalingen til andre i finans og forvaltning er klar:

– Jeg vil definitivt anbefale det, også til hardbarka jurister og økonomer. Jeg fremsnakker metoden i egen organisasjon. Det er nyttig å lære seg andre måter å tilnærme seg problemløsning på.

For Ludvigsen stopper det ikke med Design Thinking. Han er nå i gang med kurset i KI og teknologistrategi ved NHH Executive og vurderer å bygge en hel grad.