NHH Campus Oslo gir deg svarene du trenger.
STRATEGISK BÆREKRAFT OG BEREDSKAP:
Slik blir beredskap ditt neste konkurransefortrinn
Bærekraft og beredskap er noe alle ledere bør ha et forhold til, spesielt i en tid der verdikjeder, leveranser og infrastruktur settes på prøve.
Av: Ove Sjøstrøm Foto: NHH/DBS
– Ledere som forstår dette, sitter på et konkurransefortrinn, sier Jan Hagfors Greve, juridisk utredningsleder i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Som juridisk utredningsleder i DSBs avdeling for totalforsvar jobber han med strategisk utvikling av sivilt-militært samarbeid, og skriver akkurat nå på en veileder til kommuner og fylkeskommuner om deres rolle i krig.
Totalforsvarsåret 2026 skal Norges evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske utfordringer og kriser settes på dagorden. Beredskapsbygging i private og offentlige virksomheter er en virket del av totalforsvaret.

– Vi har levd i dyp fred siden 1990-tallet. Nå er det et dramatisk skifte fra en åpen og globalisert økonomi til en mer proteksjonistisk form, der vi må ha kontroll på verdikjedene våre. Hvis du er tidlig ute med å tilpasse deg, får du en enorm konkurransefordel.
Ikke en kostnad
Konkret betyr det at korte verdikjeder, en plan B og dokumentert leveringssikkerhet ikke lenger er en kostnad, det er et konkurransefortrinn.
Det er til og med en kunnskap du får betalt for.
– Du må vise at du er en tryggere partner enn andre aktører. Det handler om å finne modeller for å overføre byggingen av robusthet til økonomi gevinst.
For å vise hvor konkret dette kan bli, tar Greve et hverdagseksempel.
– Tenk deg at du driver et hotell. Hvis du setter inn et aggregat, kan du drive uten strøm og tilby nødinnkvartering til befolkningen. Vil kommunen kjøpe den tjenesten av deg, eller skal de ordne det selv? Det er mye dyrere å gjøre det selv. Da er det bra for kommunen, bra for totalforsvaret, og bra for businessen til den som driver hotellet.
OSLO: Undervisningen og samlingene foregår på NHH-campus Oslo.


Slike muligheter mener han ligger spredt utover i hele norsk nærings- og samfunnsliv og at de fleste virksomheter sitter på langt mer å selge inn enn de selv har sett. Noen bransjer har gjort dette lenge. Det er ikke tilfeldig hvem som ligger først.
– Kraft, telekom og olje og gass har vært nødt til å bygge reserveløsninger. Langvarig strømbortfall aksepteres ikke. Telekomkundene er kravstore. Og i olje og gass er det mye penger i spill, og kvalitative krav til beredskap er heftige.

STRATEGISK BÆREKRAFT: Programlederne Lars Jacob Tynes Pedersen og Sveinung Jørgensen gir deg verktøyene du trenger for å lage business av bærekraft og beredskap. Foto: Helge Skodvin
Lær av fersk forskning og praksis
For andre sektorer er det mye å lære
– Beredskap er ofte enkelt å skyve i en skuff når man prøver å være konkurransedyktige. Men det blir vanskeligere og vanskeligere fremover. Krav til robusthet i alle ledd i verdikjeder tvinger seg fram. De som er tidlig ute, kommer til å ha forsprang i mange år.
NHH Executive tilbyr det du bør kunne om strategisk bærekraft og beredskap.
– De som søker seg til oss vil ikke bare forstå risikobildet, de vil vite hvordan de kan bruke det til å posisjonere virksomheten sin, sier Lars Jacob Tynes Pedersen, programleder for Strategisk bærekraft og beredskap ved NHH Executive.

– Det handler om å gjøre bærekraft og beredskap til en strategisk innsats du også kan tjene penger på, uansett om du sitter i privat, offentlig eller frivillig sektor.
Hva du får igjen
Greve mener emnene NHH Executive tilbyr, som Strategisk bærekraft og beredskap, treffer et hull han ser hos mange ledere.
– Den mest tilpasningsdyktige er den som orienterer seg om hva som skjer, utdanner seg, er bevisst, og klarer å omsette det i virksomheten sin. Hvis du ikke er nysgjerrig på ny kunnskap, blir du utdatert.
– Hvis du har denne kunnskapen, kan du selge deg inn til et styre eller en CEO-rolle og si at dette har du kontroll på. Det vil posisjonere deg så mye bedre enn konkurrentene dine, hvis du klarer å omsette det i handling og god økonomi.
Pedersen ser den samme effekten hos tidligere deltakere:
– Det de tar med seg tilbake er ikke bare et nytt vokabular, det er en evne til å lede beslutninger som styret faktisk lytter til. Vi jobber praksisnært, med problemstillinger fra deltakernes egen virksomhet på Campus Oslo, slik at det de lærer en torsdag kan brukes på et ledermøte mandagen etter.







