– Jeg bruker allerede metoden på fire prosjekter

– Jeg har lenge vært engasjert i innovasjonsfeltet og det å tenke nytt og annerledes. Design Thinking er en svært god metodikk fordi metoden setter menneskene i sentrum, sier Ingrid Stensnes.

Ved siden av jobben som prosjektleder for bærekraftig samfunnsutvikling ved Bergen Offentlige Bibliotek driver hun sitt eget firma, Nytenkere, med oppdrag innen innovasjonsmetodikk og prosessledelse.

– Å legge til rette for nytenkning og bringe folk sammen for å skape forbedring og nye løsninger engasjerer meg så sterkt at jeg også driver med det ved siden av jobben på biblioteket, forteller hun.

Hun er opptatt av at god innovasjon ikke bare handler om det som er logisk på papiret.

– Man må ta hensyn til hvordan folk faktisk fungerer som mennesker. Hva som oppleves frustrerende, hvordan vi forstår tjenester og produkter og hvordan vi bruker dem. Det er her metodikken kommer inn.

– Mennesket før teknologien

Det er lett å glemme det åpenbare: Innovasjon starter ikke med teknologien, men med behovene til dem som skal bruke den.

– En metode for nyskapning

«Design Thinking: fra innsikt til lønnsom innovasjon» tilbys ved NHH Executive og går over tre samlinger i Oslo og Bergen. Studiet gir studiepoeng på masternivå, og undervisningen er casebasert med prosjekter knyttet til reelle problemstillinger.

– Design Thinking har som formål å skape noe nytt. Metoden gir et trygt rammeverk for å gå framover uten å være bundet av fortidens løsninger. Det er en praktisk metode for innovasjon, sier Lars Petter Aase, programleder for Design Thinking ved NHH Executive.

Med seg på programmet har Aase Håvard Legreid, tidligere student og designer, som mentor for studentene.

– For meg er det først og fremst et tankesett, en kreativ måte å tenke på for å løse problemer. Men det fungerer også som en rettesnor for hvordan du møter utfordringer i prosjekter, sier Legreid og fortsetter:

– Dette er en metode som gjør en organisasjon i stand til å tenke som designere.

Tverrfaglig læring

Det tverrfaglige er noe av det Stensnes trekker fram som mest verdifullt. I gruppen hennes var det to sykepleiere og en eiendomsutvikler.

– Alle kan relatere til det menneskelige. Vi har alle ulike erfaringer og kunnskap basert på yrkes- og livsbakgrunn. Det handler både om hvordan man ser utfordringer og forstår mennesker og bransjer, men også hvordan man tenker løsninger, fordi man bringer med seg forskjellige systemforståelser inn i teamet.

Fra teori til Loddefjord

Det er likevel i egen organisasjon at metoden har vært nyttig. Stensnes har fire parallelle prosjekter med Design Thinking-metodikken ved biblioteket. Ett av dem er i Loddefjord.

– Loddefjord er en av bydelene med flest ensomme voksne. Det vil si mennesker med lite eller manglende nettverk, som står utenfor arbeidsliv og skole. Vi gikk bredt ut og spurte oss: Hvordan kan vi bli mer sosialt inkluderende på biblioteket i Loddefjord?

Gjennom innsiktsarbeidet jobbet de bevisst med det hun kaller ekstrembrukere og landet etter hvert på en konkret problemstilling de fortsatt jobber med.

– Målgruppen er ikke så lett å komme i kontakt med, men vi har fått noen gode samarbeidspartnere på laget og inkludert deres perspektiver i prosessen.

Rommet som senker barrieren

En av de mest konkrete erkjennelsene handlet om noe så håndfast som et rom. I et pågående pilotprosjekt har Stensnes undersøkt hvordan biblioteket fremstår når det inviterer folk inn.

– Vi kan ikke bare snakke om innholdet i et arrangement. Vi må vise selve stedet for å senke barrierene for at folk skal komme. Det handler om både utforming av rommet og det å faktisk vise rommet fram.

For henne ble det tydelig at det personlige er det som skaper trygghet.

– Det å løfte fram hvordan det ser ut, hvem som jobber der og hvem du faktisk kommer til å møte. Det gjør ting mer personlig og trygt for brukeren og senker barrieren for å komme til biblioteket.