Hvis ikke, kan virksomheten få et problem.
KI OG STYRET:
– Et styre må vite hva det skal spørre om
De fleste styrer får presentert KI-initiativer, men mangler grunnlaget for å vurdere hva som faktisk skaper verdi. Styreprogrammet gir deg verktøyene til å skille hype fra styrbar verdiskaping.
Av: Ove Sjøstrøm Foto: NHH/ Joakim S. Enger
– Styret skal ha overoppsyn med både strategi og risikoeksponering. Kunstig intelligens (KI) treffer begge disse hovedretningene samtidig, sier Eirik Sjåholm Knudsen, professor ved NHH og kursholder på Styreprogrammet.
Innovasjon, omstilling og digitalisering er blitt en realitet for norske virksomheter, og KI ligger nå under nesten alt. Mange drukner i nye verktøy og forventninger til raske gevinster i organisasjonen. Men hvordan skal styret vurdere hva som faktisk skaper verdi?

– For at styret skal kunne følge opp strategi og risiko, må det kunne stille gode spørsmål om de strategiske implikasjonene og veivalgene. Måler man de riktige tingene? Står man i fare for å utsette noe som skaper større problemer på lengre sikt?
Han peker på at risiko går begge veier.
– Den ene risikoen er at det blir større konsekvenser av å gjøre noe man ikke burde. Men konsekvensene kan bli enda større av å la være å gjøre noe man burde, sier han.
Styrets ansvar
Kunstig intelligens ikke lenger er noe et styre kan delegere bort til ledelsen og IT-avdelingen. Et motargument er at styret sitter for langt fra det operative til å mene noe om KI. Den innsigelsen holder ikke lenger vann.
Hva kommer først?
En vanlig misforståelse er at KI først og fremst handler om å rulle ut ny teknologi. Knudsen snur på det.
– Å lykkes med KI er først en transformasjonsutfordring. Det er en menneske- og organisasjonsutfordring før det er en teknologiutfordring. Strategi, ledelse og organisasjon kommer først. Teknologien er nummer to.
For styret betyr det at de viktigste problemstillingene sjelden er tekniske. De handler om retning, kultur og evnen til å endre måten folk jobber på.
– Teknologien kan åpne for store produktivitetsgevinster. Men det er ledelsen og medarbeiderne som avgjør om gevinstene faktisk blir noe av, understreker han.

STYREPROGRAMMET: Samlingene foregår ved NHH Campus Oslo.
Begrensningen er forestillingsevnen
Et av hovedpoengene til Knudsen er at vi systematisk undervurderer hva teknologien kan brukes til.
– Mulighetene er mye større enn vi klarer å se, og begrensningen ligger i vår egen forestillingsverden, sier han.
Det får direkte konsekvenser for hvilke forventninger et styre bør ha til ledelsen.
– Skal vi forvente at organisasjonen blir litt bedre etter at vi har rullet ut et nytt e-postverktøy? Eller skal vi forvente resultater som om selskapet har ansatt tusen nye digitale medarbeidere over en helg? Det er to helt forskjellige historier. Begrensningen ligger i vår egen forestillingsverden.
Når mulighetsrommet er stort, blir det desto viktigere å se forskjell på aktivitet og verdi. Mange KI-satsinger ser imponerende ut på papiret, men sier lite om hva som faktisk skapes.
– Det er lett å måle aktivitet. Mange piloter, mange verktøy og mange lisenser. Det vanskelige, og det viktige, er å måle om noe av dette faktisk skaper verdi, sier Knudsen.

STYREPROGRAMMET: Rune Bjerke har lang toppledererfaring bak seg og flere tungse styreverv.
Lang erfaring fra styrerommet
Rune Bjerke er NHHs første Adjunct Executive in Residence og tidligere konsernsjef i DNB. Med styreverv i selskaper som Norsk Hydro og Wallenius Wilhelmsen kjenner han avstanden mellom det operative og styrebordet godt.
– Et styre skal ikke kunne alt om teknologien, men det skal kunne stille de riktige spørsmålene. De viktigste beslutningene i et styrerom handler om retning og risiko, og der er KI nå en del av nesten alt, sier Bjerke.
Bjerke mener egen erfaring med verktøyene er avgjørende for å bli en reell diskusjonspartner for ledelsen.
– Har du selv brukt KI i arbeidet, stiller du med helt andre forutsetninger. Da utfordrer du ledelsen, i stedet for bare å godkjenne, sier han.
Verdien av å kunne noe
Et poeng begge kursholderne er opptatt av, er at KI ikke gjør fagkunnskap overflødig, tvert imot. Det er de som kan et felt fra før, som ser raskest hva teknologien er verdt.
– Verdien ligger i å kunne noe selv. Når du har brukt teknologien praktisk, ser du raskere hva som er reelt og hva som bare er luft, sier Knudsen.
Det samme gjelder i styrerommet. Den som forstår både faget og verktøyene, gjennomskuer fortere en presentasjon som lover mer enn den holder. Nettopp derfor legger programmet vekt på at deltakerne selv skal bruke KI som en del av kurset, ikke bare høre om den.
– Et styre trenger ikke å bestå av teknologer. Men du må forstå teknologien godt nok til å vurdere prioriteringene ledelsen har gjort, sier Knudsen.





