Det handler ikke om at alle skal være enige om alt.
PSYKOLOGISK TRYGGHET:
– Å være hyggelig og grei er ikke nok
Da Stina Hansteen Solhøy ville forstå hva som egentlig får folk til å tørre å si fra på jobb, gikk veien om NHH Executive i Oslo.
Av: Ove Sjøstrøm Foto: Hanne Warloe/NHH
Akkurat nå er Stina Hansteen Solhøy travelt opptatt med å lage en oppstartspakke for nye statlige toppledere. Som utredningsleder i Avdeling for statlig arbeidsgiverpolitikk i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet jobber hun med ledelse og kompetanseutvikling på tvers av alle statlige virksomheter.
Det er her kunnskapen fra «Psykologisk trygghet» kommer inn som et helt sentralt verktøy.

– For meg er dette veldig nyttig å ha med inn i arbeidet jeg gjør. Både den praktiske og den teoretiske kunnskapen jeg trenger som utredningsleder er relevant, enten jeg jobber med ledelse i staten eller selv skal bli en bedre prosjektleder, sier Solhøy.
Vil bygge trygge team
Hun tok kurset «Psykologisk trygghet» ved NHH Executive våren 2025. Motivasjonen var todelt.
– Jeg er veldig nysgjerrig på psykologisk trygghet som begrep og teori, samtidig som jeg tror det er et stort behov for det i arbeidslivet. Faglig mener vi at ledere har en særlig viktig rolle for å bidra til denne tryggheten. Skal vi legge vekt på at statlige ledere må bidra til psykologisk trygghet, må vi også vite mer om hva det faktisk er, og hva ledere konkret kan gjøre, forklarer hun.
Den andre veien inn var hennes egen lederrolle. Solhøy leder prosjekter i mindre team, og var opptatt av hvordan hun selv kan bygge trygghet der hun jobber til daglig.
BERGEN OG OSLO: NHH Executive har hovedkvarter i Bergen og campus i Oslo. «Psykologisk trygghet» gjennomfører samlingene i Oslo.

Enkelt og komplekst på samme tid
Den virkelige øyeåpneren for Solhøy handlet om det nære og hverdagslige.
– De grunnleggende tingene vi tar for gitt har stor betydning. Hvordan møter du kolleger når du kommer på jobb? Når noen sier noe du synes er dumt: himler du med øynene? Bruker du hersketeknikker? Eller møter du uenighet med kollegene dine med respekt og dialog?
– Jeg tror vi trenger å bli minnet på de helt dagligdagse tingene. Vi må være bevisst på egen atferd og hvordan du virker på andre.
Men det handler ikke om at alle skal være enige om alt. Tvert imot.
– Hele poenget er at du har et klima for å være uenig. Det er da man kanskje kommer fram til et godt resultat til slutt.
Gevinsten er konkret, mener hun.
– Bedre resultater, mer innovasjon og nytenkning, nettopp fordi folk tør å komme med innspill og ideer uten å være redde for å bli latterliggjort.

Det handler ikke om høflighet
Programleder for «Psykologisk trygghet» ved NHH Executive, postdoktor Bård Fyhn, trekker fram en utbredt misforståelse han møter igjen og igjen:

– Mange assosierer psykologisk trygghet med å være hyggelig og grei. Men det er ikke det psykologisk trygghet handler om. Tvert imot er vi jo påtatt hyggelige iblant, nettopp der vi er for utrygge til å si det vi egentlig mener, sier Fyhn.
– Psykologisk trygghet er avgjørende for at vi blir trygge nok på hverandre til å utfordre og tenke nytt, uten å frykte hverandres respons.
Fyhn peker på en fallgruve som er særlig norsk: konformitet.
– Vi er et av de mest konforme landene i verden. Vi antar gjerne at vi er trygge her i Norge, men vi er ikke nødvendigvis psykologisk trygge. Kanskje mindre, faktisk, fordi vi er så opptatt av å bevare harmoni. Har du vokst opp i det norske samfunnet, koster det mer å lage dårlig stemning.
Folk slutter
Konsekvensene av å la være å jobbe med dette er godt dokumentert.
– Der folk er utrygge, holder de tilbake, skjuler kunnskap og tør ikke innrømme feil. Vi har godt forskningsmessig hold for at psykologisk trygghet henger sammen med bedre samarbeid, økt læring og bedre resultater, og vi ser klare koblinger til både turnover og sykefravær. Folk slutter tidligere der de er utrygge, sier Fyhn.

Kurset bygger på fersk forskning fra Fyhns bok «Psykologisk trygghet i det norske arbeidslivet», der deltakerne får en gjennomgang av de viktigste verktøyene og hjelp til selv å skape trygghet på arbeidsplassen. Selve læringsmiljøet på kurset er dessuten en del av opplegget.
– Målet er at deltakerne skal gå derfra med både inspirasjon og ny kunnskap, praktiske erfaringer som kan brukes i egne team og avdelinger, og et nettverk de kan støtte seg på i deres videre arbeid, sier Fyhn.
Godt læringsmiljø
Under samlingene på NHH Campus Oslo får deltakerne utforske metoder for å skape et miljø preget av åpenhet og læring.
– Du får en kjempefin kombinasjon av teoretisk kunnskap og praktiske verktøy. Forskningen viser frem kompleksiteten, samtidig som du får enkle grep du kan ta i bruk, sier Solhøy.
Hun trekker også frem den aktive læringsformen, med deltakere fra mange ulike deler av arbeidslivet.
– Du må være veldig aktiv gjennom hele kurset. Det er mye interaksjon mellom dem som foreleser og oss deltakere, og du får perspektiver ikke bare fra faglig hold, men fra de andre i rommet.





